Flytrafikken får skylden for mye av miljø-ødeleggelsene rundt oss. Vi ser stripene som legger seg igjen som hvite spor på blå himmel. Vi tenker med en gang at fly må legge igjen mye eksos. Selvfølgelig er det eksos etter fly, men eksosen lager ikke hvite striper. Det er vann som frigjøres fra drivstoff og blander seg med den kalde luften der oppe som lager hvite striper.

Hadde alt det hvite vært eksos, så hadde stripene startet ved motorene og ikke langt bak hvor fuktigheten fra motorene er kjølt ned. Følger man stripene bak et jetfly, vil man noen ganger se at deler av stripene tørker opp og blir borte. Vi har altså flyet og en hvit stripe bak, men stripene blir borte et område før vi kan se det igjen. Det forteller oss at luftfuktigheten varierer der oppe. Enkelte områder har en nokså tørr luft, mens andre områder er nokså fuktige. Vi har dager hvor luften der oppe er så fuktig at ett fly er nok til at det meste av himmelen skyer igjen. Dette ville ikke skjedd om de hvite stripene var eksos.

I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) slapp vi nordmenn ut til sammen 43,1 millioner tonn CO 2 i 2005. Samferdsel stod for 31 prosent av dette, det vil si 13,4 millioner tonn. 9,6 millioner tonn kom fra veitrafikk, og 2,5 millioner tonn slapp vår kystnære sjøtransport ut. Innenriks luftfart slapp ut 1,1 millioner tonn CO 2 i 2005. I tillegg kommer utenriks luftfart, den er ikke regnet med i SSBs oversikt. Norsk innenriks luftfart sto med andre ord for 2,6% av Norges samlede CO 2 -utslipp. Tar man med utenriksflygninger, så ligger vi nok i nærheten av luftfartens globale CO 2 -utslipp. På verdensbasis hevder flybransjen at luftfarten slipper ut ca 3,5 prosent av de menneskeskapte CO 2 -utslippene.

Luftfartens utslipp av 1,1 millioner tonn CO 2 er mindre enn det fiskeflåten vår slapp ut (1,3 millioner tonn). Til sammenligning slapp lette kjøretøy ut 7 millioner tonn CO 2 . Dette betyr at luftfart ikke er noen miljøversting når vi ser på tallene i forhold til utslippene fra samferdsel. Men det betyr heller ikke at luftfart skal overlate miljøtiltak til alle andre uten å bidra selv. Tvert i mot. Alle plikter å bidra på hvert sitt vis.

Boeing arbeider for at den kommende modellen B-787 Dreamliner skal ha 20 prosent lavere drivstofforbruk enn det fly av tilsvarende størrelse bruker i dag. Boeing 787 skal også slippe ut 30 prosent mindre nitrogenoksider (NO x ) enn dagens Boeing 767. Ny teknologi skal redusere støyen fra B-787 under avgang til 85 desibel. Det er omtrent den samme støyen som fra veitrafikk, og er 60 prosent lavere enn støy fra dagens jetfly.

Overlydsflyet Concorde brant 225 kilo drivstoff i timen pr passasjer. Boeing 777 brenner 16 kilo drivstoff i timen pr passasjer. Nye fly har 70 prosent lavere forbruk enn de hadde for 40 år siden, og 20 prosent lavere enn for 20 år siden. Målet er å redusere utslippene med ytterligere 25 prosent innen 2020 ved hjelp av bedre teknologi og bedre planlegging av flyruter.

Kapitlet fortsetter med å beskrive hvordan flyet påvirker miljøet vårt.